Lyrics

Før gavlene speilte seg i Vågen,
sto kongen her.

Med havet foran seg
og fjellet i ryggen.

Langs Holmen lå de mørke husene,
med vakter ut mot sund og sjø.
Skip kom inn med segl i disen,
og bud ble båret fra dør til dør.

I hallen brant de høye lysene
mot kalk og stein og tømmervegg.
Der lov og løfter skiftet hender,
med vintervinden tett i hælene.

Utenfor lå byen våken,
med årer, jern og våte tau.
Og kronen hvilte ikkje stille,
han måtte holdes oppe då.

For makt e mer
enn gull og navn.
Han står i valget
når landet skjelver.

Bergen var kongens by,
med stein mot storm og sjø.
Der riket vendte blikket vest
og lot de lange skipene gå.

Bergen var kongens by,
med ild i hall og havn.
Men bak hver krone sto et folk
som bar det samme land.

I tårnet så de segl mot fjorden,
hver venn, hver fiende, hver ukjent mast.
Klokkene gikk over våte tak,
og hestene slo mot grus og plass.

Nåkken kom for fred og handel.
Nåkken kom med stål i hånd.
Nåkken knelte under fanen.
Nåkken nektet å bøye nakken.

Men mellom murene og sjøen
vokste det frem en større drøm:
At landet kunne holdes sammen
av mer enn sverd og kongeblod.

For ingen trone
står aleine.
Han hviler alltid
på de som blir.

Bergen var kongens by,
med stein mot storm og sjø.
Der riket vendte blikket vest
og lot de lange skipene gå.

Bergen var kongens by,
med ild i hall og havn.
Men bak hver krone sto et folk
som bar det samme land.

Stein mot sjø.
Hånd mot hånd.
Kongeord.
Folk og land.

Stein mot sjø.
År mot år.
Det som faller,
setter likevel spor.

Ka blir igjen
når kronen e borte?
Når navnene har gått
inn i steinen?

Kanskje bare rommet.
Lyset over gulvet.
Et vindu
vendt mot Vågen.

Og følelsen av at nåkken
sto her før oss
og trodde
at dette landet
kunne bli mer enn strid.

Bergen var kongens by,
men byen ble mer enn det.
Han bar de gamle murene
og lot nye stemmer slippe til.

Bergen var kongens by,
men ingen eier han no.
Han lever i de åpne dørene,
i alle steg mot sjø.

For hallen står,
og tårnet ser,
men byen går
fra hånd til hånd.

Og det som en gang bar en krone,
bærer no et helt
levende land.

Steinen står.
Havet går.
Og byen bærer
historien videre.